Over en million nordmenn har sparepengene sine i verdipapirfond. Mange er ikke klar over at kostnadene kan spise opp mye av avkastningen.

 



Rundt 1,3 millioner norske privatpersoner hadde i august nesten 110 milliarder kroner plassert i norske verdipapirfond. For ti år siden var tallet 78 milliarder, i følge Verdipapirfondenes forening.

– De færreste er oppmerksom på hvor høye kostnadene kan være når de investerer i fond. Kostnadene kan spise opp mer enn halvparten av verdistigningen, sier investeringsrådgiver Richard Stott i Connectum Capital Management.

Han har møtt mange fondssparere som ikke er klar over hvor mye de betaler.

– Honoraret til forvalter kan variere fra under én til rundt to prosent. I tillegg kommer administrative og juridiske kostnader. Disse kan man identifisere, selv om det ikke alltid er enkelt, sier Stott.







Verre er det med skjulte kostnader, mener han.

– Skjulte kostnader kan for eksempel være betaling for analyser forvalteren henter inn, for eksempel fra en bank.

Enda viktigere er kostnader man ikke snakker så mye om.

– Hver gang kjøper og selger aksjer påløper det transaksjonskostnader.  Jo oftere forvalteren kjøper og selger, desto oftere påløper det kostander. Dette må fondet bære og belaste avkastningen, sier han.

 

Store utslag

Stott mener at samlede årlige kostnader totalt kan komme opp i over tre prosent.

– Hvis vi regner med en forventet avkastning i verdipapirmarkedet på for eksempel 4,5 prosent, så blir det ikke mye igjen, sier han.

En beregning Connectum har foretatt viser hvor store utslag et par prosentpoeng kan gjøre.

– Folk oppfatter kanskje ikke én prosent i forskjell som så viktig. Men det er lett å vise at små forskjeller blir store verdier over tid. Hvis du ikke passer på, går pengene til banken i stedet for til deg, sier Stott.

Si at du setter inn én million kroner fra en arv eller et boligsalg i et verdipapirfond og avkastningen er 6,5 prosent per år over 30 år. Dersom fondet tar en kostnad på én prosent, vil investeringen din etter 30 år være verdt nesten fem millioner kroner. Hvis kostnaden er tre prosent, sitter du bare igjen med nesten 2,8 millioner kroner.

 

Økende bevissthet

– Heldigvis begynner det å bli økende bevissthet om hvilke kostnader fondene tar, selv om man her i Norge fortsatt stoler for mye på de store bankene. Ikke la dem ta pengene dine, oppfordrer Stott.

I praksis velger de fleste privatpersoner de fondene som banken eller forsikringsselskapet anbefaler. Banken din har ofte kampanjer for sine egne fond.

Men det er vanskelig å vite at det fondet banken anbefaler, fra bankens egen portefølje, er det beste for deg.

– Folk bør være oppmerksom på at det finnes uavhengige rådgivere som ikke prøver å selge deg sin arbeidsgivers produkter og som dermed kan gi bedre råd om kostnader og avkastning, sier Richard Stott.

Redaktør og analytiker Thomas Furuseth i finansanalyseselskapet Morningstar bekrefter at rådgiverne ofte blir betalt gjennom forvaltningskostnaden, og at denne kostnaden derfor ikke er synlig for investorene.

– Betalingen går ofte som returprovisjoner eller kick-backs. Det har vært praksis for flere typer rådgivning, sier Furuseth.

Han registrerer store variasjoner mellom kostnader i fond og oppfordrer fondssparere til å følge bedre med.

 

Tekst: Newswire. Montasje øverst: Colourbox/Newswire.


Annonse:

Annonse: